19. juni 2025 – Idet Norge nærmer seg stortingsvalget 8. september, står landets tiårige spillemonopol overfor sin største utfordring hittil. Med nabolandet Finland allerede på vei til å avvikle sitt monopol innen 2026, fremstår Norge i økende grad som isolert. Norge er det siste skandinaviske landet med statlig kontrollert pengespill.
Den politiske stormen
Høyre har i sitt siste partiprogram tatt til orde for å avvikle det norske spillemonopolet, og Fremskrittspartiet – som har 21 mandater på Stortinget – ønsket det samme allerede i 2021. Ifølge bransjeeksperter markerer dette det nærmeste Norge noen gang har vært en liberalisering av markedet for nettbasert pengespill.
Under en konferanse i mai arrangert av Norsk Bransjeforening for Onlinespill, pekte Silje Hjemdal fra familie- og kulturkomiteen på Finland, Sverige og Danmark som eksempler Norge bør lære av. Budskapet hennes var tydelig: Norge kan ikke forbli en øy i et hav av regulatorisk endring.
Finland-effekten – kan det være avgjørende?
Tidsmessig kunne dette ikke kommet mer passende. Finlands regjering har allerede sendt et forslag til nytt rammeverk for pengespill til nasjonalforsamlingen, og monopolet skal avvikles innen utgangen av 2026. Dette har skapt sjokkbølger i det norske politiske landskapet.
«Vi vet at problemspill er mer utbredt i monopolmarkeder. I Norge har problemtallene doblet seg på syv år og er fire ganger høyere enn i Spania eller Storbritannia – land uten monopol», forklarer Joonas Karhu fra det Malta-baserte affiliateselskapet Bojoko.com. Er monopolet egentlig i ferd med å kollapse? Tallene viser et urovekkende bilde for norske myndigheter.
Det økonomiske tapet
I 2021 rapporterte konsulentselskapet H2 Gaming Capital at «internasjonale nettsider hadde 66 % av det norske online casino– og spillmarkedet, og at staten gikk glipp av over 2 milliarder kroner i skatteinntekter. Dette tapet har bare vokst etter hvert som norske spillere i økende grad søker seg til utenlandske aktører.
Silje Hjemdal påpekte at «store pengesummer fortsatt strømmer ut av landet via ulisensierte plattformer», og at «norsk idrett og kultur går glipp av viktige midler». Det grunnleggende spørsmålet blir dermed: Har Norge råd til å tape milliarder i skatteinntekter og samtidig svikte sitt ansvar for forbrukerbeskyttelse?
Myndighetenes svar har vært mer aggressiv håndheving. Lotteritilsynet kunngjorde i september at flere store aktører, inkludert Betsson, bet365, ComeOn Group og Unibet-eier Kindred Group, ville trekke seg fra det norske markedet.
Men denne strategien kan være i ferd med å slå kraftig tilbake. Lotteritilsynet varslet også at de vil overvåke ni banker for å sikre at ulovlige spilltransaksjoner blir stoppet. Operatørene svarte kontant – Kindred Group uttalte at det er «helt lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper».
Er dette en kamp myndighetene ikke kan vinne? Erfaringene viser at forbud i den digitale tidsalder er like ineffektive som alkoholforbudet på 1920-tallet.
Læring fra nordiske naboer
Kontrasten til nabolandene er tydelig – og pinlig – for norske politikere. Sverige liberaliserte i 2019, Danmark i 2012, og nå følger Finland etter innen 2026–2027.
«Alle forstår at det kun er et tidsspørsmål før markedet blir liberalisert. Og vi lærte fra Sverige at problemspill ikke nødvendigvis øker selv om markedet reguleres», sier Carl Fredrik Stenstrøm, generalsekretær i NBO. Sveriges lisensmodell har blitt hyllet for bedre forbrukerbeskyttelse. Over 110 000 har benyttet seg av verktøyet Spelpaus for å blokkere tilgang til alle lisensierte spillsider.
Ifølge en rapport fra Menon Economics kan en lisensmodell øke støtten til idrett og frivillighet med 2–2,5 milliarder kroner årlig. For et land som er stolt av å støtte kultur og idrett, er dette en enormt tapt mulighet.
Dagens system skaper dessuten et paradoks der «omtrent halvparten av nettspillerne i Norge spiller hos aktører andre enn Norsk Tipping. Det er fullt lovlig, uregulert og vi kan ikke stille krav til disse selskapene», påpeker stortingsrepresentant Pettersen. Hvordan skal Norge beskytte sine borgere når de faktisk ikke har myndighet over plattformene de bruker?
Motstanderne slår tilbake
Men ikke alle ønsker endring. Generalsekretær i Norges idrettsforbund, Else-Marthe Sørlie Lybekk, sier at «en lisensmodell vil føre til mer problematisk spill og mindre penger til samfunnsnyttige formål».
Dette representerer reelle bekymringer, men også sterke særinteresser. De som tjener på dagens monopol – særlig idretten og frivillige organisasjoner – har kraftig innflytelse og sterke følelsesmessige argumenter.
Men er disse argumentene tuftet på fakta eller egeninteresse? Erfaringer fra Sverige og Danmark peker på at regulerte markeder gir bedre beskyttelse og høyere skatteinntekter.
Hva står på spill ved det forestående valget?
Datoen 8. september 2025 kan bli avgjørende. Politiske partier har allerede begynt å publisere utkast til sine programmer. Utfallet kan definere Norges fremtidige spillpolitikk.
Dersom reformvennlige partier får tilstrekkelig gjennomslag, forventer Carl Fredrik Stenstrøm at Norge kan ha et lisensbasert spillmarked innen 2028. Men dette avhenger av valgresultatet og hvilke partier som inngår i regjering.
Den sentrale problemstillingen for velgerne er om Norge skal fortsette å tape milliarder og stå alene, eller ta steget inn i et moderne og regulert marked?
Det internasjonale presset øker
I september 2023 oppfordret European Gaming and Betting Association (EGBA) Norge til å gå over til en lisensmodell for nettspill for å redusere spillproblemer og hindre flukt til ulisensierte aktører. Dette gjenspeiler prinsipper i EUs indre marked, selv om Norge ikke er EU-medlem. Landet kan likevel ikke ignorere slike signaler uten konsekvenser for forholdet til Europa.
I en digital verden er grensestengning lite effektivt. Det er ikke ulovlig for nordmenn å spille på utenlandske sider, og det er heller ikke ulovlig for selskaper med EU-lisens å tilby spill til nordmenn. Kravet er at selskapene ikke er fysisk etablert i Norge.
Dette skaper et rettslig vakuum: Myndighetene kan verken beskytte forbrukeren, kreve inn skatt, eller håndheve egne mål. Er det norske monopolet en løsning fra 1900-tallet på et problem fra 2000-tallet?
Fem kritiske spørsmål Norge må svare på
- Hvor lenge kan Norge tape milliarder hvert år mens nabolandene nyter godt av regulerte markeder?
Skatteinntektstapet er konkret og økende. Hvert år med forsinkelse svekker velferdsstaten. - Hvorfor skal norske forbrukere ha dårligere beskyttelse enn sine nordiske naboer?
I et lisenssystem har alle spillselskaper ansvar for å gripe inn ved tegn på problemspill. I dag mangler mange nordmenn denne beskyttelsen. - Kan monopolet overleve når det kontrollerer mindre enn halvparten av markedet?
Ifølge NBO er kanaliseringsgraden under 50 %. Intet system kan fungere når det meste skjer utenfor dets kontroll. - Hvilken moralsk autoritet har Norge til å tale varmt om regulering, når eget system svikter?
Norge liker å fremstå som foregangsland. Monopolet undergraver dette bildet. - Er det verdt å beskytte et utdatert system på bekostning av nordisk samarbeid og europeiske bånd?
Som den siste monopolforsvareren i Norden risikerer Norge å stå alene.
Tre framtidsscenarier
Scenario 1: Status quo seirer
Dersom dagens system beholdes, vil tapene og isolasjonen øke. Forbrukerne står uten beskyttelse, og endringen kommer trolig senere – under verre vilkår.
Scenario 2: Gradvis reform
En ny koalisjon kan sette i gang utredninger og pilotprosjekter. Dette gir trygg overgang, men utsetter fordelene.
Scenario 3: Rask liberalisering
Et tydelig politisk mandat kan gi lisenssystem innen 2027–2028. Norge får rask tilgang til skatteinntekter og bedre forbrukervern.
Beslutningens time har kommet
Bransjeeksperter tror Finlands liberalisering vil øke presset på andre nordiske land. Gambling står høyt på agendaen foran valget.
Det har tidligere vist seg å være effektivt å ha et lisenssystem der selskaper må kjøpe seg inn i markedet. Når seriøse aktører følger regler, i stedet for at myndighetene jager ulovlige sider som stadig dukker opp igjen blir regulering blir enklere.
Norge står ved et veiskille. Silje Hjemdal uttaler at Norge er et av svært få land som fortsatt bruker denne modellen. Det er et klart behov for bedre regulering. Slik systemet er i dag taper norsk idrett og kultur fordi pengene havner i utlandet istedenfor i et regulert marked i Norge. Valget i september avgjør om Norge vil følge med inn i det moderne, regulerte Norden, eller fortsette alene med et system som ikke lenger virker.
Våre Mest Anbefalte Nye Casinoer for 2025
 |
| Spill nå! nnn |
 |
| Spill nå! nnnbbb |
 |
| Spill nå! nnn |
 |
| Spill nå! nnn |
 |
| Spill nå! bbb |
 |
| Spill nå! bbbnnnkkk |
 |
| Spill nå! nnnbbb |
 |
| Spill nå! nnn |
 |
| Spill nå! nnnkkk |
 |
| Spill nå! nnnbbb |
 |
| Spill nå! nnn |
 |
| Spill nå! nnn |
 |
| Spill nå! nnnbbb |
 |
| Spill nå! nnn |
 |
| Spill nå! bbb |
 |
| Spill nå! nnnbbbkkk |
 |
| Spill nå! nnnkkkbbb |
 |
| Spill nå! kkk |
 |
| Spill nå! |
 |
| Spill nå! nnnbbb |
 |
| Spill nå! nnnbbb |
 |
| Spill nå! nnnkkkbbb |
 |
| Spill nå! nnnbbb |